Verdens nordligste universitet, Universitetet i Tromsø (UIT), har verdens nordligste universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Sykehuset og universitetet er hjørnesteinsforetaket i byen hvorfra deres korrespondent i nord bedriver korrespondering. Tross mye spetakkel angående økonomisk styring og med en ledelse som kommer og går, kan sykehuset by på helsetjenester i Norgesklasse. Den nordnorske folkesjela og vennligheten strømmer imot fra arbeidsinnvandrede leger fra alle verdenshjørner i det man entrer gjennom den automatiske døren som nett glir opp idet man skal til å gripe i den. Fantastisk. Hvordan går det an? Høyteknologiske sensorer har kommet til byen fra Amerika og de kan lukte(?) at det kommer noen som vil inn, før den smidig lukker igjen etter at man har kommet seg inn i varmen. Heller ikke var det dørstokk som forhindret min trillende framtreden. Sykehuset innehar de mest avanserte instrumenter og metoder. Selv ble jeg utsatt for en gjennomlysningsmaskin som gikk under navnet CT (Carl Thomas?). Den kunne bekrefte at begge mine føtter var knas som følge av flasken med Tequila, taket på barnehagen, og den ikke tilstrekkelige spensten som måtte til for å komme over den jævla steinmuren. Men her i Nord bebreides man ikke for alkoholrelaterte skader. Det er de åpenbart er vant til. Tvert imot fikk jeg smil og latter samt krykker. 6 uker. Yeah  :(

Jeg kødder ikke:

Rørbilen virker!

Klikk les mer for video fra the shakedown.

Fikk tatt noen bilder forrige helg, med den nye linsa. Resultatene må jeg si gikk over all forventning... ta en titt:

8. mars er kvinnedagen og i likhet med andre undertrykte grupper og minoriteter har de fått seg en egen dag. Feministene fitter seg sammen og legger planer. De roper slagord, flapser med brystene og beroliger seg selv med at ”kvinner kan hvis kvinner vil!”. Deretter drikker de rød vin, diskuterer (og hyl(d)er) Kristin Halvorsen og kappes om å la hårene på beina gro, før at de til slutt ringer hjem til mannen for å kreve transport.

Jeg må her ta et lite steg tilbake i historien for å hilse på han som jeg nå kaller ”far”. Jean Bodin (1530-96) var en fransk jurist og politisk filosof. Han preget verden med nytenkning angående staters suverenitet, noe som må ses i tilknytning til av freden i Vestfalen (1648). Men hva er relevansen? På sine eldre dager tok han et sidesprang for å yte et bidrag til kampen mot hekseri og kvinnenes konstante lidenskap med  Satan. Sammen med innføringsboka i hekseri, Heksehammeren (1487), gis det et objektivt og korrekt bilde av kvinnens ondskap. Kvinner er onde, svake og intellektuelt mindreverdige – et lett bytte for djevelen. Jean Bodin konkluderer: ”Ingen ondskap kommer opp mot kvinners ondskap.” Det er vanskelig å motsi dette. ”Når en kvinne tenker alene, tenker hun ondt.” Her henvises det til en ugift kvinne som ikke har mannens ledelse. Tenk på den ondskapen som en gruppe rødstrømper på 8. mars kan koke i hop. Der er ondskapsfulle ord som kommer ut av munnene.

Nordområdene
På lik linje som enhver fremadstormende og geopolitisk sentral region har Nordområdene feminister. De er like sinte og forbitrede, og ladet til kjønnskamp. I likestillingens navn skal mannen knuses, morsrollen skal tildeles den ære den fortjener og amming på bussen må bli forbundet med effektivitet og handlekraft. Nord-Norge har mange busser det kan ammes på, og drivstoffet har sin opprinnelse fra Goliatfeltet utenfor Hammerfest. Rødvinen som har medført skader på fosteret under svangerskapet er satt på nordnorske molter. Nordområdene er Norges (og Europas) viktigste område, og feministene i Nord er sterkere og mer ondsinnet enn noen av feministene i sør.


Det hevdes av ”kvinner kan hvis kvinner vil”. Vil det si at kvinner ikke vil? Og kanskje like viktig: kan mannen hvis kvinnen ikke vil?