| Kjærlighet, uten de store ord & |
|
|
|
| Skrevet av Christian | |
| torsdag 24. januar 2008 | |
|
Min fantastiske nyervervede kjærlighet, Benedict, oppkalt etter vår hellige far (aka ”guds rottweiler”), er en nytelse. Når jeg ser på Benedict blir jeg opphisset som en konfirmant. Materien er vel ikke den vakreste, men sjelen har en glød over seg som gjør den forførende. Benedict bringer med seg en ro og lav tomgang når han er på tur, noe som er i dyp kontrast til den erigerte choken som skraper mot låret mitt og stadig trenger oppmerksomhet. Bendict var følgesvenn på veien tilbake mot nord. Mot en region i vekst. Optimismen i nordområdene er påfallende. Olje- og gasseventyret medfører arbeidsplasser og innflytting av folk med lenger enn ni års utdanning. Torskebestanden har holdt seg stabil siden krisen i 1999, og man har gode utsikter mot høye kvoter. Det norsk-russiske samarbeidet, både bilateralt og gjennom Barentssamarbeidet, har mistet mye av sin glød, men regionen preges fortsatt av eufori. Det er lett å se en regionalisering i nord. En motkraft mot sentraliseringen i sør. Regionen reiser seg når det river som verst og urbane ungdom trekker mot hovedstaden. Med Tromsø i führersetet vrir man seg unna Sør-Norges klamme grep, og strekker seg mot autonomi og friheten. Med brennende glød, regionalpatriotisme og bankende lem og hjerter skal friheten vinnes. No. 1 : Vær snill me'n. Hvis han slenger ut av veien når det kommer en elektrikerfirmabil, så er det bare traumaet fra hendelsen som forårsaket arret på sida. Da er det bare å klappen på dashen, så går det nok bra etterhvert. Håper han får det godt i sitt nye hjem :) 
\n Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.
'> Submitted by Ida • 2008-01-28 23:45:54 |
|
| Sist oppdatert ( torsdag 14. februar 2008 ) |
| < Forrige | Neste > |
|---|